Life is for sex, reproduction or worship God?

Kristendommen sier at menneskene ble skapt for å prise Gud. Islam sier at også at menneskene ble skapt for å prise Gud. Vitenskapen sier at menneskenes hovedoppgave på jorden er reproduksjon. Jeg er ikke religiøs og jeg har ikke planer om reproduksjon. Psykologene prøver å overbevise depressive om at livet har verdi og har en mening. Psykologene lyver, det er ingen mening. Du tenker kanskje at et fotavtrykk i verden har betydning, men tenk på alle de andre fotavtrykkene i sanden, ditt synes ikke i mengden, det blir tråkket på og blir borte.

Menneskene har laget et fenomen som kan gi svar på hva som skjer etter døden. Religion kom gjennom evolusjon, fordi menneskene trengte noe mer å leve for enn bare reproduksjon. Tenåringsguttene som går rundt som testosteronbomber hadde klart den jobben supert, bare det ikke hadde vært for oppfinnelsen av prevensjon. Hvorfor skal man ha sex, hvis man ikke er ute etter avkommet? Samfunnet gir et bilde om at livet handler om sex. Filmer og ulike medier har alltid med sex inn i bildet. Halvnakne kvinner som ser forførende på mannen, er en typisk reklame for parfyme.

Ærligtalt, hvis du velger å ta livet ditt så skjønner jeg deg. Det er bare ett menneske av flere andre milliarder. Det lever over 7 000 000 000 mennesker i verden i dag, og et svimlende antall mennesker som har levd.

Det er flere millioner mennesker som kjemper en kamp hver dag. Hvorfor kjemper de så hardt? Hvorfor gir de ikke opp? En liten gutt som aldri har sett noe annet enn krig, hva får han til å tro at det blir noe bedre, og at det faktisk er en grunn til at man må løpe fra bomba? Hvis han blir sprengt er det slutt på lidelsen. Og hvis han tror på en gud trenger han ikke å være redd for å forlate livet heller, for da får han møte mora i paradis. Nesten litt synd på buddhistene som tror på reinkarnasjon.

 

Jeg har ikke tenkt og har aldri tenkt på å ta selvmord, men jeg har ikke noe imot å dø. Alle skal dø en gang, om jeg blir syk eller påkjørt av en bil da er jeg bare en av flere millioner som har samme skjebne. Jeg ser livet ganske meningsløst og tenker at vi mennesker setter oss små mål for å ha noe å leve for, for tenker man stort så mister alt mening, det er en overlevelsesmekanisme. Det positive med å tenke stort er at man føler seg så liten at nedturer virker meningsløse, og hvordan yrke du har mister betydning. Med et stort bilde mister du rett og slett ansvar. Er du uteligger, en gutt født i slummen, en arving eller en fra arbeidsplassen, det spiller liten rolle alle er født og alle skal dø.  


Hva er meningen med deres liv, og Setter du et fotavtrykk?

Ikke spis julemat du blir feit!

Jula er her, og vi får presset på oss at selv den tynne er feit. I alle ukebladene får vi det samme budskapet. Slik unngår du å legge på deg i julen! Denne julematen inneholder mest kalorier. Hvem er det som klarer å spise julemat uten å få angst for å legge på seg? En dag så er egg sunt, den andre dagen er det farlig. Media gir unge som gamle vrangforestillinger om absolutt alt. 

Jeg er en av ofrene. Jeg har ikke spist jule mat på tre år. Det er noe jeg ikke har tenkt å gjøre i år også.                                                                                                            I år har jeg faktisk bakt fem kakeslag alene på kjøkkenet. Skapet er fult av kaker jeg ikke har smakt på, eller noen gang kommer til å smake på. Det hender jeg putter en liten bit i munn, men faller raskt til fornuft å spytter den ut. Jeg husker jo at smør gir deg hjerte å karsykdommer! Du blir feit.

Husker jeg hadde med en venninne på besøk,jeg tilbød henne julekaker som om hun aldri hadde smakt en kake i hele sitt liv. Hun smakte på alle, mens jeg latet som jeg smakte, mens jeg egentlig gjemte alle under en boks på bordet.  

Leste i et blad at det var tilbehøret til julematen var det sunneste. Derfor består min juletrelerken av ertestappe, tomater og sylteagurk. Flaks at de eldre er så opptatt at vi ungdommer skal sitte på eget bord. Da er det ingen som tenker over at jeg ikke spiser det store fantastiske julemåltidet alle snakker om.     

  Dagens budskap: ikke spis julemat, men spis tilbehøret, hvis du derimot velger å smake, så må du kjøpe neste nummer av "Det nye" for å se hvor mye du må trene for å gå ned de nye uvelkommen kiloene. 

 




 

 


Du skal vist ha sex med alle du kommer overens med

 Gutter når sitt lavmål når de trygler om sex. Hvordan havnet dem i denne posisjonen? Har jeg gitt signaler om at jeg vil ha sex han? Det virker som om det er vanlig å gi bort/ha sex med alle. Jeg har for det meste guttevenner. Det skulle ikke være et problem, men når du har runket nesten alle så er jeg litt usikker på om vi er venner for å henge. Jeg sier nesten alltid nei til å bli med ut med en gutt. Det er fordi jeg har i erfaring at de sjelden bare er ute etter å henge. Er det noen jenter som skjenner igjen situasjonen? Eller kanskje noen gutter som kjenner seg igjen? 




Når er det nok? - The humans burden



For mye av alt skal ikke være bra, sier dem. Når er det nok?  

Når har du klint med for mange gutter på en fest? Når har du drukket for mye alkohol? Når har du spist for mye mat? Når har du trent for mye?  Du skal feste, hvis ikke er du kjedelig. Du må trene, hvis ikke er du lat, OG blir feit. Du må fange gutter, hvis ikke er du stygg. Du skal være og gjøre litt av alt, men når går det over streken? Går det noen gang for langt? Hvem er det som bestemmer hva som er akseptert eller ikke? 

 

Hvis dere ser litt lengre ned på eldre innlegg, ser dere at jeg ble 18 år på Mandag. Det betyr vill fest, med drikke kjøpt på lovlig vis. Mitt første kjøp fra vinmonopolet var hvitvin uten sukker. Jeg brukte laaang tid på å finne den sunneste vinen. Skal jeg ikke klare å dra ut på byen uten å måtte tenke sunnest mulig 1 gang? Følte at Pia vred seg i oppgittlese, og lurte hvor tragisk det er mulig å oppføre seg.    

Gjennom kvelden endte jeg opp med å drikke mer av andres drikke enn min egen. Jeg var personen i rommet med høyes promille. Mot slutten av kvelden fikk jeg lyst til å legge meg i grøfta for å sove. Jeg var kvalm og redd for den kommende fylleangsten jeg ville møte dagen etter på. Jeg kom på guttene som hadde filmet og betraktet min venn og jeg rule dansegulvet. For hva er det som er greit i fylla? å kysse en gutt mens man har kjæreste? eller kysse hemningsløst når man ikke har kjærest? Til vanlig er jeg ikke den som søker kontakt, eller bryr meg om andre som søker kontakt. Noen kan kalle meg selv opptatt, men det går fint siden jeg er klar over det selv. I ihvertfall tellet Pia at jeg  kysset 15 ukjente forskjellige gutter på festen, er det greit? Mildt sagt er jeg kjempe flau, men utrolig lettet over at dette var en fest med hovedsaklige mennesker jeg ikke kjenner. Vet ikke om jeg kan møte noen av dem igjen.     

 

Men hvorfor skal jeg bry meg om hva andre mener? Kan jeg ikke bare gjøre det som faller meg inn? I dag så skal alle menneskene leve på en øy. Hvis man gjør noe feil eller tar for mye plass vil du drukne i havet som omringer øya. Mennesker som synes vi lever for trangt, og ikke kan se noe mening med tilværelsen, kan fint finne på å hoppe uti vannet ute hjelp. Lufta rundt øya blir trangere og trangere, du får aldri fred. Det er alltid et eller annet system du må forholde deg til. Du må følge bruksandvisningen til punkt å prikke, hvis ikke vil du bli bygd feil, og da vil du ikke fungere optimal for hva du er skapt for. Hvis Gud hadde skapt alle perfekte så hadde ingen trengt å lage en bruksandvisning, synd at Gud tar feil. Det godt at vi er så smarte som skjønner at øya også må forandres. Siden vi mennesker er så glade i hverandre og formulerer oss rasere enn noen andre, så er det godt at vi alltid kan fjerne noen trær, og hjelpe noen andre skapninger ut i havet slik at vi kan vokse oss litt større enn hva vi egentlig trenger.Blir det kjedelig på den trange øya kan vi alltids leke med livene til de andre skapningene. Noen sier "Passion for fashion", i ubevissthet så har de passion for å drepe, ødelegge, forurense og fremme seg selv. Vi vet at verden vil bli ødelagt, det er få som tviler på det i dette århundre. Likevel er mennesker for små til å skjønne at det dem gjør betyr noe. Det er guden som har skapt oss egoistiske, egoistiske nok til at vi ikke kan tenke lengre frem enn til neste ferie hvor vi skal kjøpe mer enn vi trenger, og slippe ut mer forurensning enn det et menneske burde gjort iløpet av sitt menneskeliv. Vi mennesker har viktigere ting å gjøre enn å forandre verden. På grunn av dette presse vi opplever i dag gjør at vi til en hver tid må tenke på oss selv. Vi må passe på at vi ser og fremstår best mulig. 

 

Ingen er perfekte, enda! Ikke dyrene, ikke naturen og ikke menneskene. Derfor er det "the humans burden" å fikse på jorden slik at alt liv vil tilfredsstille menneskene. Det er til å spy av hvor viktige menneskene føler seg. Det er slik i verden at et menneskeliv er viktigere enn alt annet liv. Hvis det brenner i en skog må du redde datteren din istden for elgen. Det er fordi menneskelivet er viktigere. Den tankegangen sitter så dypt i hos nesten alle. Sannheten er at elgen vil gjøre mer nytte og gjøre mindre skade, enn denne datteren vi gjøre. Hun vil forurense og være med på å drepe uten hensyn til andre arter enn homo sapiens.  Jeg hater hater samfunnet, menneskene, deg og meg selv for hvordan det er i dag.

Jeg er sikker på at menneskene ikke vil forandre seg før det er for sent, mye tyder på at snøballen allerede har blitt dyttet ned bakken. Menneskene kommer til å utrydde seg selv og kommer til å dra jorden med seg, med alt liv på den. Jeg vet det, du vet det, alle vet det, vi er bare for egoistiske og for små til å gjøre noe med det! Vi får gjøre det beste ut av det å ta på et ekstra lag med brunkrem og smile pent!   

 

 



       

 


Happy birthday!

Finnes det noen flere som hater bursdagen sin? 

Det er ganske vanskelig å feire seg selv, når man hater seg selv. Det er bare selvopptatte som lager kake og tenner lys for seg selv. Derfor sluttet jeg å feire bursdagen min da jeg var 12 år. 

Hvis noen synes det er verdt bryet for vennene mine eller familien så kan dem gratulere meg med dagen, men at jeg arrangerer bursdagsfest, det kan du bare glemme! Hvis jeg ikke hadde planlagt å fullføre skolen med null fravær, så hadde jeg vært hjemme nå. Gjemt meg til denne dagen er over. Jeg hater forventningene om at du skal smile hele dagen, som om denne dagen var sidestilt med juleaften. Altså, pappa var den siste som gratulerte meg med dagen. Min mor var den eneste som ga meg 18 års bursdags presang. Hun hadde lagt ned sjela si og planlagt lenge. Sikker på at hun gnagde etter å se ansiktsuttrykket mitt som jeg kom til å få da jeg skulle ta opp gaven. Jeg skal innrømme at jeg var spent på hva hun hadde kjøpt til meg. Den gleden gikk straks over da jeg så gaven upakket gjennom en gjennomsiktig plastpose. Jeg tvang fram et smil. Jeg er glad man smiler med munn og ikke øynene. Jeg vet at jeg ikke er flink til å lyve, så det var flaks at mamma ikke var så opptatt av hva jeg mente om gaven.

I dette minuttet er dagen over om 2 timer og 18 min. Dette er en vanlig dag, og nå lever jeg videre. Den eneste forskjellen er at jeg kan kjøpe så mye alkohol jeg trenger, hvis jeg skulle få lyst til å forgifte meg. Jeg hater fjortis fylla, jeg blir like dum eller dummere hvis jeg drikker. Derfor skal jeg dø av forgiftning eller ha sex den dagen jeg drikker.

     

 Hvilke individ vil feire seg selv? 

 

It's all about sex!



Jeg har aldri hatt kjæreste. Jeg har aldri vært forelsket. Jeg tror ikke på kjærligheten! Jeg tror andre mennesker lyver hvis de sier de er forelsket. Ikke missforstå, jeg tror at man kan føle seg tiltrukket den andre parten. Det er geologisk nødvendig å føle seg tiltrukket motsatt kjønn, hvis ikke vil menneskene dø ut? Hvorfor skal man ha kjæreste? hvorfor skal man gifte seg?  Hva er det som skiller en kjæreste fra en god venn? Svaret på det er tiltrekning og alt det som følger med. 

 

Alle spiller på sex

Gatene er fult av kåte menn og kvinner som vil la seg dominere. Når du er på byen så kommer det tydelig frem. Hvorfor trur du foreldrene dine ble sammen? Er dem fremdeles sammen eller er dem skilt? Hvis deres status er det siste, hva var det som utløste det? Er det at dem ikke elsker hverandre? Jeg har aldri trodd at foreldrene mine elsker hverandre. Jeg tror fremdeles at dem sikkert hadde en liten forelskelse da dem var yngre. Til slutt blir dem så godt kjent, at dem kunne nøye seg med hverandre. I dag så tror jeg at penger er det eneste som holder dem sammen. Det vil blir for vanskelig og stor prosess hvis dem skilles, så de velger heller å leve med hverandre

 

Fra dagboken 15 år gammel:

Jeg ligger i sengen og får ikke sove. Vinduene er åpent på full gap så jeg kan kjenne trærne puste inn en frisk pust inn i rommet. Det begynner å bli sent og jeg tror hele huset har lagt seg inntil jeg hører terrassedøren åpne seg under vinduet mitt. Noen setter seg til rette på en av stolene. jeg ligger lydløs i sengen for å høre hva som foregår utenfor så sent. En jevnlig lyd starter. Frekvensen øker og øker. Jeg blir fylt av ubehagelig varme. Jeg skjenner kroppen blir stiv av vemmelse. Lyden er ikke å ta feil av. Jeg setter ørepropper umiddelbart i øret, men vet at jeg har fått med meg for mye. 

Dagbok 15 1/2 år gammel: 

Jeg leter etter den fine leverstiften jeg låner av min mor. Hun har fjernet den fra badet. Jeg går til sminkeskrinet hennes på rommet. Øynene mine forflytter seg fra det ene stedet til det andre. Jeg står midt på soveromsgulvet og får øye på en lang gummisak på nattbordet. Jeg er sikker på at den ikke hører hjemme der, men gjemt blant strømper og truser. Jeg har sett noe som jeg ikke skulle se. Jeg går stiv ut av rommet, mens jeg prøver å ikke tenke.

Etter en identisk dag som den forje, subber jeg meg til rommet til min mor. Jeg husker ikke hva jeg skulle spørre om. Jeg husker bare at jeg prøvde å snakke høyt nok for at man ikke skulle høre den lave dure lyden som kom fra dynen. Da jeg kom inn i rommet ble jeg møtt av et overasket og stivt ansikt. Jeg skjønte umiddelbar at jeg ikke var velkommen, og glemte hva jeg skulle si, men dekket over med noe som gjorde at jeg var raskt ute derifra.    

dagbok 16 år gammel:

Det bare skjedde! Vi klinte hele kvelden. Venner og bekjente ble overasket. Flere kom med snikete kommentarer som "Har du fått deg kjæreste nå", etterfulgt av et lurt smil. Jeg bare så på dem. For jeg, kjæreste? Man kan ikke bare plutselig få en kjæreste. Kline litt og leke at det var romantisk, det kunne jeg gjøre. Hva han følte, det vet jeg ikke. Jeg har aldri fått sommerfugler når jeg har kysset noen, og det fikk jeg heller ikke da. Egentlig synes jeg det er ganske merkelig, er det ikke?

Jeg ble invitert hjem til denne gutten flere ganger. Jeg viste at han ikke var ute etter å bare ha det gøy med en venn, så jeg følte det rart å takke ja til invitasjonen, siden jeg var på et helt annet nivå. Kompisen hans kom bort til meg en gang og sa at jeg måtte gå ut med han. Han var helt gal over at jeg bare avlyste og kom med unnskyldninger når han prøvde å være romantisk. Så jeg følte meg skyldig i å takke ja til å bli med han hjem. Jeg tok lokalbussen til busstoppen han skulle møte meg på. Det var nokså koserlig. Vi handlet pizza som jeg ikke spiste. Og gikk ned på rommet hans mens hans mor så på tv oppe. Han låste døra etter seg. Jeg satt utilpass og stiv på sengen  hans. Han kom bort til meg og dyttet meg ned med ryggen først ned mot sengen. Han pustet tungt. Jeg prøvde å spøke bort den tunge luften i rommet. Vi tøyset og fjollet litt. Jeg prøvde å dra situasjonen så langt som mulig. Han dro ned boksa, prøvde å kle av meg. Jeg tok tak i hendene hans for å stoppe han. Han holdt fast i hendene mine og førte dem ned. Jeg prøve å dra dem opp flere ganger. Jeg prøvde å vise og si at jeg ikke ville. Jeg endte opp med og forme hendene mine til et tak, og dro dem opp og ned. Jeg lå med hodet på puten og la hver å se ned. Jeg betraktet heller ansiktet hans. Han hadde lukket øynene sine. Han hadde lang utstrakt hals. Svakt på den ene siden så var den ene blodåren synlig. Etter å ha holdt på for det som føltes timer for meg, men som antagelig var knapt et minutt, prøvde jeg å stanse. Han dyttet hendene mine ned igjen. Jeg fortsatte litt før jeg stoppet igjen. Til slutt ble jeg lei å stoppet, han ble sur og sa at jeg skille gå ut og vente på han. Det tok noen minutter før han kom etter.

 

Jeg og denne gutten gikk på forskjellig skoler, men vi hadde fremdeles noen felles venner. Denne kompisen som hadde sakt at jeg skulle møte denne gutten fortalte meg i ettertid alt om dette møte jeg hadde hatt med denne gutten. Han fortalt og lo. Han fortalte hvor "slem" jeg hadde vært for å stoppe tjenesten.

Notat til etter tid:

Det er bare kropp. Alle gjør det, alle skal det. Det er derfor vi er til! Husk det til neste gang du møter noen, alle vil og gjør det samme!   

Just because it?s black in the dark Doesn?t mean there?s no color Read more at http://lyricstranslate



#Luse control and feel like shit

I vinter gikk jeg fra å være en sosial og sprek jente til en syk asosial dritt. Jeg har vært aktiv med med friidrett i flere år, og bestemte meg i fjor for å slutte med alt annet og satse 100%. Jeg har alltid hatt lett for å legge på meg muskler og egentlig ikke tenkt noe særlig over hva jeg har spist. Det er noe som har endret seg med årene. Etter som puberteten kom for fult har oså prestasjon på friidretts banen gått ned. Som alle andre jenter begynte jeg å produsere mer fett. Folk begynte å legge merke til det og jeg fikk flere komentarer " ikke stygge komenterer", komentarer som bekreftet at jeg haddde blitt større. Uten å mene noe vondt så sa mine foreldre at jeg ville gjøre det bedre på friidrettsbanen hvis jeg var noe lettere. Så siden jeg skulle satse 100% på friidrett så var det noen endringer jeg måtte fåreta. Jeg gikk fra en sunn og sosial jente til en usunn egoistisk dritt. Gradevis fikk jeg flere formeninger om hva som var riktig og ikke riktig. Det var vanskelig å følge mine egne regler og brøt dem stadig, noe som gjorde at jeg ble strengere med meg selv og la til nye regle for at jeg skulle holde de andre. Det ble en evig kamp som jeg aldri ville klare, for med en gang jeg holdt meg til en av reglene så gjorde jeg dem om til å bli enda strengere. Etterhvert begynte jeg å få regler om de sykeste ting. Jeg gikk av bussen for tidlig, jeg kunne ikke spise frokost før 10.00 i helgene. 1\2 beger youghurt gikk til 2 ss. Kunne ikke spise senere enn 3 timer før jeg skulle legge meg. 

 

I dag kjemper jeg en kamp om å bli bedre. Jeg har innsett at dette er feil veg å gå. Men hver gang jeg gjør om noen av de gammle reglene mine så skal de overdrive de nye. Jeg vil si at jeg mister kontrall når jeg skal prøve å slakke litt. Det er litt som å ikke klare å bremse farten når du sklir ned en sklie du ikke er sikker på om du vil skli. Jeg startet vintren med å stramme inn med regler. Hver gang jeg misslykket straffet jeg meg selv med å kasteopp. Jeg slutett med det når jeg klarte tilferdstille meg selv. Nå er jeg liksom tilbake til start hvor jeg ikke føler jeg mestrer noen ting. Begynner sakte men sikkert å falle tilbake i gammle vaner. Fulfører etter ønske på noen områder, men svikter på andre. For øyblikett er jeg fylt med selvforatk. Høres litt overfladisk ut, men jeg missliker meg selv på flere områder. Jeg mester ingenting og har en innstilling som er helt upåklagelig. Det jeg gjø mot meg selv er en ting, men jeg er veldig egoistisk og har lyst til mye men gjør ikke en dritt. Det jeg gjør er for meg selv. 

The new girl!

Er det plass til enda en meningsløs blogg? Kommer til å bli overasket om jeg får en eneste leser. Er ikke en rosa blogger eller en annen typisk blogger. Kommer til å bruke bloggen litt som en dagbok. 

Som dere ser er bloggen anonym, kan bli personlig og poste ting jeg kanskje ikke ville fortalt ellers. Jeg vil blogge om alt og ingenting og utnytte Norges lov om ytringsfrihet. Posetivt eller negativt, setter pris på comments! 

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Desember 2014 » September 2014
smil

smil

18, Oslo

Hei! Jeg er en 18 år gammel jente som bor like utenfor Oslo. Jeg opprettet denne bloggen for min egen del, for å ha et sted jeg kan uttrykke meg. Jeg skriver mest for min egen del, men om det er noen som kjenner seg igjen i hva jeg skriver og kan hjelpe, trøste eller underholde på en eller annen måte så er jo det bare positivt.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits